Belønningsbasert trening av jakthunder

Tekst: Håkon Groven

(artikkelen har tidligere stått på trykk i Hundetidsskriftet Canis)

Det har i enkelte miljøer etablert seg en «sannhet» om at belønningsbasert trening av jakthunder har begrenset verdi. Det er nok flere grunner til dette, blant annet vaner og tradisjoner, men jeg tror hovedårsaken er at mange ser på belønningsbasert trening utelukkende som å gi hunden godbiter. Det er et faktum at belønningsbasert trening er veldig mye mer.

I denne artikkelen har jeg ikke tenkt å «bevise» at det er mulig å drive belønningsbasert trening av jakthunder, men jeg har tenkt å gi deg noen tips om hvordan du kan legge til rette for det jeg kaller god belønningsbasert trening av jakthunder.

Hva er belønning?

Det jeg legger i ordet belønning er kort og godt noe hunden liker. Det kan være noe den liker å spise eller noe den liker å gjøre. Hvis hunden ikke liker det vi kaller belønning, så er det uansett ingen belønning for hunden. Hvis vi skal kunne bruke belønning for å forsterke hundens adferd, er det en forutsetning at hunden virkelig har lyst på det vi tilbyr (i den gitte situasjonen).

Eksempler på belønning (hvis hunden liker det!):

Å få en godbit

Å få gnage på en elgfot

Å få kos, klapp og skryt

Å få løpe etter en ball

Å få løpe bort til en annen hund

Å få bade i en elv

Å få gå et ferskt elgspor

Å få løpe løs

Å få lete etter vilt

Å få gå bort og snuse/tisse på en lyktestolpe

Det er først når hunden får tilgang til noe av dette som et resultat av at den har gjort noe vi vil ha mer av, at vi kan håpe at det fører til forsterkning av (riktig) adferd. Det å gi tilgang til goder «i hytt og pine» gir oss neppe noen bedre hund.

Dersom vi vil drive god belønningsbasert trening, må vi utnytte disse godene bevisst! Og husk, vi forsterker ikke adferd ved å gi hunden noe den vanligvis liker, men som den knapt nok vil ha/vil gjøre i den aktuelle situasjonen. Du kan gjerne bruke tørrfôr på kjøkkengulvet for å lære den et triks, men ikke forvent at du kan bruke tørrfôr når du driver med innkallingstrening i skogen.

To eksempler som illustrerer at «belønning» ikke behøver å forsterke adferd:

1. Hunden hopper opp på kjøkkenbenken og stjeler en brødskive.
2. Fører trykker en brødskive inn i munnen på hunden (hunden tygger og svelger motvillig), i slutten av et spor.

Det er veldig sannsynlig at adferd blir forsterket i eksempel en, men ikke i eksempel to.

Hva er belønningsbasert trening?|

For meg er belønningsbasert trening å bevisst utnytte de goder hunden ønsker å oppnå/få tilgang til, på en slik måte at vi kan trene hunden til å gjøre det vi vil den skal gjøre, i gradvis vanskeligere situasjoner.

Jeg synes også at god belønningsbasert trening betinger at man i så stor grad som mulig har fokus på det man vil ha i stedet for det man ikke vil ha. Hvis du ofte føler behov for å korrigere eller på annen måte fortelle hunden at «nå gjorde du feil», bryter du med dette.

Hvordan legge til rette for belønningsbasert trening?

Det er noen punkter som jeg selv mener det er viktig å ha fokus på allerede fra hunden er valp, dersom man vil utnytte belønningsbasert trening til det fulle. Etter min mening, er dette de to viktigste faktorene:

• Lær hunden å bli glad i belønningen (se listen over for eksempler)
• Lær hunden å bevisst kunne jobbe for å få tilgang til belønningen

Dette er bare to punkter, og det høres kanskje enkelt ut å få dette på plass, men uten bevisst trening over tid, skjer ikke dette! Særlig det andre punktet må vies mye oppmerksomhet. Hvem har ikke prøvd å belønne en fuglehund eller en elghund, i en situasjon der det tilsynelatende ikke er mulig å «nå inn» til hunden?

Under følger noen generelle råd for hvordan vi kan legge til rette for å kunne drive belønningsbasert trening, i gradvis vanskeligere (jakt-)situasjoner:

1. Ikke la hunden ha fri tilgang på mat! Da går du i praksis glipp av muligheten til å belønne hunden effektivt med godbiter.
2. Å lære hunden å bli glad i belønning er noe det må trenes på, på samme måte som vi trener for eksempel sitt og ligg.
3. Tren i gradvis vanskeligere situasjoner og lær hunden å bli belønnet i gradvis vanskeligere situasjoner.
4. Belønn med godbiter (eller noe annet som hunden liker godt) når du skal lære hunden nye momenter. Eksempler er apportering, sitt, ligg, innkalling, bli, gå pent i bånd etc.
5. Alt du kan drive nyinnlæring på andre steder enn i skogen/på fjellet, bør gjøres før du tar det ut i praktiske jaktsituasjoner.
6. Belønn først og fremst med viltsituasjoner eller ved å gi hunden sjansen til å komme nærmere en viltsituasjon, når du er på jakt eller trener til jakt. Eksempler kan være at elghunden får fortsette losen etter å ha blitt kalt inn fra los, eller at harehunden blir sluppet på et fersk harespor bare om den ikke loser i båndet, eller at fuglehunden får apporteringskommando kun om den først har satt seg på sitt-kommandoen.

Både mat og godbiter er en ressurs som du bør «verne om», og dette er noe som hunden bør gjøre seg fortjent til å få. Har du en liste over ting du kunne tenkt deg at hunden kunne enda litt bedre, er det etter min mening dumt å ikke benytte sjansen når man skal servere kveldsmaten.

De fleste hunder som ikke har fri tilgang på mat fra de er valper, og som samtidig blir vant med å få en godbit når de gjør noe bra, blir gradvis mer og mer glad i godbiter. Dersom vi parallelt med dette også gjør hunden vant til å få godbiter i gradvis vanskeligere situasjoener har vi plutselig et våpen som mange undervurderer styrken på.

Jeg har hatt flere elghunder, og jeg tenkte tidligere ikke veldig nøye over det jeg tar opp i denne artikkelen. Mine hunder tok da heller ikke i mot godbiter når vi for eksempel var ute på tur, og de jobbet heller ikke bevisst for å få tilgang til noe de hadde lyst på. De var tilsynelatende alt for opptatt av alt rundt seg. Det gikk forøvrig opp et lys for meg da jeg skjønte at jeg kunne lære dem å spise godbiter i gradvis vanskeligere situasjoner, og at jeg kunne lære dem å bli gradvis mer bevisste på at de selv kunne «ta avgjørelser» som førte dem til det de hadde lyst på. Dette har gjort at jeg nå har mye bedre forutsetninger for å drive belønningsbasert trening i de fleste situasjoner.

Belønningsbasert trening uten godbiter

Under sportrening er det mange som, bevisst eller ubevisst, benytter belønningsbasert trening. Hovedtaktikken for mange er at hunden får komme framover i sporet når den sporer slik vi ønsker.

Eksempler på belønningsbasert sportrening (som mange vil kjenne seg igjen i):

Hunden sporer med passe drag i lina -> vi lar den komme framover i sporet

Hunden sporer nøyaktig -> vi lar den komme framover i sporet

Hunden sporer med for høyt drag i lina -> vi stopper og lar den ikke komme framover i sporet

Hunden vimser og sporer med høyt hode -> vi stopper og lar den ikke komme framover i sporet

Jeg synes alle disse punktene er gode eksempler på praktisk bruk av belønningsbasert trening. Så lenge vi har lina på hunden er det lett å bestemme når hunden skal få belønning (komme framover i sporet) og når den ikke skal få det (ikke få komme framover i sporet). Høyere krav stilles til oss som trenere når vi skal trene med hunden løs, spesielt i viltsituasjoner. Mer om dette i neste avsnitt.

Flytbasert trening

Dersom hunden lærer en adferd veldig godt (uansett om treninga baseres på bruk av belønning eller ubehag) vil behovet for bruk av belønning (eller ubehag) bli gradvis mindre. Når vi har fått det vi kaller flyt på en adferd (hunden har blitt belønnet for riktig adferd veldig mange ganger, slik at den kan adferden ekstremt godt), ser vi at hunden etter hvert kan utføre adferden i veldig vanskelige situasjoner, også uten å bli belønnet hver gang.

Ved god flyt på en adferd kan hunden også utføre adferden i situasjoner der den ikke vil ha belønning/ikke tenker på belønning! Jeg vil faktisk si det så sterkt som at det er en myte at man må belønne med noe bedre enn det man «avbryter» hunden fra. Hvis vi derimot ikke oppnår flyt på en adferd, og i tillegg legger opp treninga slik at hunden faktisk må bytte noe bra med noe litt mindre bra, så er det ikke en myte, men en sannhet.

Dette er det veldig viktig at vi er obs på ved trening av jakthunder. Dersom vi har gjort godt forarbeid er det ingenting i veien for å kunne kalle en drever eller elghund av los, selv om den grunnleggende innkallinga er innlært med godbiter. Hvis vi derimot har en innkalling som ikke fungerer i hagen, kan vi neppe forvente at den skal fungere i en viltsituasjon. Belønn gjerne innkallingen i jaktsituasjoner med godbiter hvis du får til det, men det viktigste er at hunden får fortsette jakta/losen som belønning hvis den kommer. Dette behøver du ikke gjøre hver gang, men du bør gjøre det så ofte at hunden ikke forventer at det er slutt på jakta i det den hører innkallingssignalet. Innkallingstrening er forøvrig en av de adferdene du bør legge ned mye tid på, ikke bare når du er i skogen eller på fjellet, dersom du ønsker at resultatet skal bli bra.

Hvordan lære hunden å jobbe bevisst for å få gjøre noe den har lyst til?

Hvis vi skal lære hunden å jobbe bevisst for å få noe/få gjøre noe den har lyst til, må vi gjøre det til en vane å vokte om ressursene våre, men samtidig må hunden ofte få tilgang til disse dersom den frivillig (minst mulig hjelp eller kommandering og uten korrigering) gjør ting vi vil ha mer av.

Enkle eksempler som kan illustrere hva jeg mener:

• Hunden setter seg frivillig ved utgangsdøra for at vi skal slippe den ut
• Hunden lener seg tilbake eller setter seg i buret når vi legger hånda på dørhåndtaket
• Hunden avlaster båndet når den vil bort til en lyktestolpe for å lukte/tisse
• Hunden legger seg på siden på kjøkkengulvet for å få noe fra matbordet
• Hunden setter seg og venter tålmodig mens du gjør klar dagens middagsrasjon
• Hunden setter seg eller står i ro når du skal ta av selen/båndet for å slippe den løs på jakt

Jeg mener ikke at det er en forutsetning at du gjør alt dette slik som jeg beskriver, men det er eksempler på hva jeg gjør delvis for å få god hverdagsdressur, men mest for å lære hunden at det er den som styrer showet. Med det mener jeg at hunden får lov til å styre showet dersom den hele tiden gir meg noe jeg vil ha mer av. Får vi etablert denne «avtalen», så har vi en ønskesituasjon for begge parter.

Hvordan drive belønningsbasert trening?

Når vi driver belønningsbasert trening, bygger hele prinsippet på at vi skal få belønnet den adferden vi vil ha mer av. For å få til dette, liker jeg å tenke på enhver adferd som skal læres, som en trapp som skal forseres. Hvert nye steg i trappa er i praksis at hunden klarer å utføre adferden i en litt vanskeligere situasjon enn tidligere.

Noen råd du kan ta med deg for å kunne forsere trapper (lære hunden nye adferder) på en rask og effektiv måte:

1. Sørg for å få mange vellykede repetisjoner (som du får belønnet godt!) på ett steg, før du går videre til neste steg.
2. Har du mange vellykede repetisjoner på ett steg raser du kanskje bare ett steg tilbake hvis du får en eller to mislykkede repetisjoner på neste steg (har du dårlig plattform kan du rase veldig mange steg på kort tid).
3. For hver treningsøkt, vurder hvilket steg dere befinner dere på og vurder også hvilket steg en gitt treningssituasjon er.
4. Ikke legg opp treninga slik at treningssituasjonen blir på et steg som er mye høyere enn der dere befinner dere.
5. Vær tålmodig og ta ett nytt steg om gangen. Ikke være overmodig og prøv å forsere mange steg i slengen. Vil du forsere trappa raskere får du heller trene mer 🙂

Så lenge vi har line på hunden er det lett å vurdere og kontrollere hvilket steg i trappa vi befinner oss på. Noe av nøkkelen til suksess er at vi som trenere klarer å legge opp treningssituasjoner slik at vi har denne kontrollen, uansett hva vi driver med, og uansett om vi har lina på eller ikke.

Det er også alfa & omega at vi trener på en slik måte at hunden kan utføre adferder i gradvis vanskeligere situasjoner (husk trappa!), uten at vi må ha mulighet til å kunne kontrollere hunden fysisk. Under praktisk jakt med løs hund har vi ikke denne muligheten, båndet ligger i sekken og alt vi har å stille opp med er treninga vi har gjort på forhånd. Det er derfor viktig at vi har gjort et solid forarbeid så vi ikke ramler med hodet først ned trappa…

Hvis vi starter med en voksen hund som ikke er vant med å jobbe bevisst for belønning og som heller ikke er glad i belønning, sier det seg selv at vi ikke behøver lengre enn til gågata en lørdag formiddag, for at vi ikke klarer å belønne den når den gjør noe bra. Det samme gjelder for mange når de er i skogen eller på fjellet. De klarer ikke å belønne selv i de enkleste situasjoner, og da er det veldig tydelig at nødvendige forutsetninger for å drive belønningsbasert trening ikke er tilstede. Da er det lett å ty til bruk av tvang og ubehag, også under trening på de adferdene som lett kan læres inn basert på belønning.

Det er som regel to hovedgrunner til at det ikke lar seg gjøre å drive belønningsbasert trening i en del situasjoner, med enkelte hunder:

1. Hunden er ikke glad nok i belønningen som blir presentert
2. Man prøver å forsere veldig mange steg i trappa om gangen, og hunden har ikke forutsetninger for å «skjønne» hva som er veien til belønninga (for eksempel å få fortsette jakta).

Hvis hunden er vanskelig å belønne og heller ikke har lært seg å jobbe bevisst for å få tilgang på situasjoner/aktivitet som den liker, står treneren tilbake med bruk av ubehag som sitt viktigste virkemiddel. Bruk av ubehag og tvang i treninga kan absolutt være effektivt (og det kan være veldig krevende å unngå dette helt!), men min holdning er at vi bør unngå dette i så stor grad vi klarer, da det ofte følger bivirkninger med slik trening, som nødvendigvis ikke er så lette å oppdage der og da.

Oppsummering

Vær bevisst på hvordan du legger opp dine treningssituasjoner. Dersom du klarer å legge opp situasjonene slik at hunden gjør riktig, tar du et steg i riktig retning. Dersom hunden gjør feil, tar du i verste fall flere steg i feil retning.

Vær tålmodig og ikke sett deg og hunden i situasjoner dere ikke er klare for. Det ender veldig ofte med dårlig trening! Ikke frist skjebnen i vanskelige situasjoner før dere har flere vellykkede repetisjoner i situasjoner som ligner/er litt lettere.

Husk at det er mye god og målrettet trening som er den eneste veien til en god jakthund, uansett hvilke prinsipper du baserer treningen din på. Skal du få en god jakthund så kommer du aldri utenom å bruke mye tid i skogen eller på fjellet.

SITATER:

– Det å gi tilgang til goder «i hytt og pine» gir oss sjelden en bedre hund

– Det er ingenting i veien for å kunne kalle en drever eller en elghund av los selv om innkallinga er innlært med godbiter

– Hunden får styre showet hvis den holder sin del av ”avtalen”

– Har ikke hunden lært å jobbe bevisst for å få tilgang til noe den liker, står treneren tilbake med bruk av ubehag som sitt viktigste virkemiddel